Ida (9) reddet huset fra å brenne ned

– Hadde det ikke vært for Ida hadde huset brent ned, forteller pappa Tor Åge.

For mamma Lisbeth og pappa Tor Åge ble det en kamp mot klokka for å komme seg hjem da Verisure sin alarmstasjon ringte og fortalte at alarmen i huset hadde gått.

– Vi satt i bilen på vei hjem fra jobb da det ringte fra Verisure. De sa at brannalarmen hadde gått hjemme og at de så røyk på kameraene, forteller Lisbeth.

– Vi visste jo at Ida og hundene var hjemme, så da var det bare å komme seg hjem så fort som mulig, fortsetter hun.

Men det var nettopp Ida som hadde tatt affære da hun skjønte at noe var galt. Ida satt på rommet med hunden Tinka da hun hørte knitrelyder fra overetasjen. Hun gikk opp for å se hvor lyden kom fra da hun oppdaget at den ene hundesengen inne på hunderommet ulmet.

– Det var veldig mye røyk, forteller hun.

– Jeg visste vi hadde et brannapparat under trappen, så jeg løp ned for å hente det. Jeg har lært meg hvordan man bruker det fra TV, forteller hun stolt.

Hun tømte pulverapparatet inn i det rykende rommet, før hun tok med seg Tinka og kom seg ut i sikkerhet. Der møtte hun heldigvis mamma og pappa.

– Jeg løp ut på verandaen og da hørte jeg at mamma og pappa kom hjem. Mamma ropte på meg nede fra gårdsplassen, så jeg skyndet meg ned dit og møtte dem.

Nødetatene var raskt på stedet

Da Lisbeth og Tor Åge kom hjem var fokuset å få oversikt over situasjonen, og ikke minst å sørge for at både Ida og begge hundene var i sikkerhet.

– Det var tett med røyk i hele overetasjen, så det var vanskelig å se noe som helst. På gulvet under sofaen så jeg at det lå en mørk skikkelse. Jeg trodde det var en av sofaputene som hadde ramlet ned på gulvet, men for sikkerhets skyld strakk jeg meg ned og kjente etter, forteller Tor Åge.

Sofaputen på bakken viste seg å være valpen Scarpa, så Tor Åge nappet henne ut fra under sofaen og tok henne med ut av huset. Så gikk han ned til utleiedelen av boligen og forsikret seg om at alle var ute derfra, også.

På telefonen med alarmstasjonen hadde brannvesenet koblet seg på, slik at Tor Åge og Lisbeth kunne gi dem informasjon fra boligen. Ikke lenge etter de var hjemme kom også brannbilene hylende oppover gaten.

– Det kom både brannbiler og ambulanse. Jeg hadde pustet inn en del røyk, så de ville at jeg skulle bli med på sykehuset for en sjekk, forteller Ida.

Måtte renovere boligen

Det er ofte vanskelig å beslutte hvordan en brann har startet, ettersom det ofte er såpass mye skader. Brannvesenet har likevel en teori på hvordan brannen på hunderommet startet.

– De tror det har startet i en lommelykt som lå i en hylle på veggen, så har den falt ned i hundesengen som igjen har begynt å ulme, sier Tor Åge.

– På grunn av varmen har også en flaske med tran som vi pleier å helle over maten til hundene sprukket og tatt fyr. Når olje brenner er det vanskelig å slukke, fortsetter han.

Brannen hadde dessverre ført med seg en del skader. På grunn av røyken som hadde spredd seg måtte familien finne seg et nytt bosted i noen måneder imens restaureringsarbeidet foregikk i boligen.

– Men det er jo mye bedre enn at hele huset forsvinner, bedyrer Tor Åge.

I juni kunne endelig familien flytte tilbake til boligen, og denne gangen har de installert enda flere røykvarslere. At røykvarslerne kan prate og fortelle hvilket rom det er røyk i synes han er en stor fordel.

– Jeg synes det var en stor fordel at brannalarmene prater, for da får man oversikt over om det brenner andre plasser i huset. Du har jo ikke akkurat kontroll på det i en sånn situasjon, forteller Tor Åge.

Stor pågang fra media etter hendelsen

I ettertid av brannen fikk hendelsen mye oppmerksomhet. Mediene banket på døren for å høre historien til Ida, og brannvesenet var fulle av lovord.

– Jeg tror ikke det er så mange åtteåringer som har gjort det bedre enn hun gjorde det, forteller Kjell Espen Solhaug til TV 2. Han er leder for beredskapsavdelingen i Rana brannvesen.

Han var en av de som kom og besøkte Ida på sykehuset, og hadde også med seg en gave til hovedpersonen - en helt spesiell bamse;

– Brannvesenet hadde med seg en Bjørnis-bamse til meg på sykehuset, forteller hun mens hun stolt viser frem kosebamsen.

Og en kosebamse som Bjørnis kan være godt å ha etter en skummel situasjon som det en brann er.

– Han har vært veldig viktig for meg. Det har vært så godt å ha noe å klemme på, sier hun.